01

Utgangspunktet

Da jeg var 18 år, forlot jeg Bahía Blanca i Argentina, byen jeg er født og oppvokst i, og flyttet til Buenos Aires for å studere kommunikasjon. I mer enn ti år bygget jeg meg en karriere innen dette feltet: Jeg jobbet i radio, for nettaviser og med pressearbeid. Jeg jobbet også i offentlige institusjoner, alltid på en eller annen måte knyttet til kommunikasjon og presse.

Jeg hadde utdanning, en fast jobb, en rutine og en karriere foran meg. Men inni meg var det noe som ikke helt falt på plass.

Midt i alt dette begynte spiritualiteten å dukke opp i livet mitt. Det skjedde ikke plutselig eller som en stor åpenbaring. Det var et forsiktig, nesten stille møte.

Det kom gjennom partneren min på den tiden, som hadde en sterkere tilknytning til denne verdenen og begynte å dele erfaringene sine og måten hun så livet på med meg. I begynnelsen lyttet jeg nysgjerrig. Jeg var interessert og tiltrukket av det, men følte ennå ikke at det var noe som tilhørte meg. Det var som å kikke inn gjennom en dør og lukke den igjen, uten helt å våge å gå inn.

Jeg visste ennå ikke at livet kort tid etter skulle gi meg et dytt.

02

Krisen: da alt gikk i oppløsning på en gang

Som for mange andre på denne veien kom det et brudd. Et vendepunkt. Mange kaller det sjelens mørke natt. Og navnet er ingen overdrivelse.

Det var en periode der alle deler av livet mitt gikk inn i en krise samtidig: jobben, relasjonene mine, stedet jeg bodde og helsen min. Alt jeg hadde bygget opp, falt fra hverandre, bit for bit, helt til ingenting sto igjen.

I disse månedene ble alt ubehagelig, intenst, utmattende og til tider veldig ensomt. Altfor mye var i endring på én gang, og jeg hadde svært få svar på hva som skulle komme etterpå.

04

Forbindelsen: da alt ble klarere

I flere måneder holdt jeg fast ved denne praksisen uten avbrudd. Og på et tidspunkt begynte noe å forandre seg. Forbindelsen ble tydeligere og mer flytende. Det som i begynnelsen hadde vært løse tanker eller korte setninger, utviklet seg til mer utfyllende og sammenhengende budskap, med en dybde som ikke hadde vært der tidligere.

Samtidig hadde også min egen indre prosess kommet videre. Kriseperioden hadde gitt plass til en roligere og mer stabil fase. Ting begynte å falle på plass, og jeg kjente mer klarhet og balanse.

Og i denne perioden oppsto noe nytt: et ønske om å dele alt dette med andre. Frem til da hadde prosessen vært svært personlig og innadvendt. Men litt etter litt kjente jeg et behov for å åpne dette rommet og dele det.

Slik begynte jeg å gjøre noen lesninger for venner og mennesker jeg møtte på kurs, foredrag og spirituelle workshops. Det fantes ingen struktur rundt det, og jeg hadde ingen tanke om å tilby det som en tjeneste. Jeg delte ganske enkelt noe som allerede hadde blitt en del av livet mitt.

Og da begynte noe som tidligere ikke hadde vært så tydelig for meg, å bli åpenbart.

Mange fortalte meg at lesningen hadde hjulpet dem med å forstå en situasjon bedre, ta en beslutning eller oppdage et perspektiv de ikke hadde tenkt på før.

Etter hvert fikk jeg stadig bedre tilbakemeldinger. Litt etter litt begynte jeg å forstå at det som hadde startet som et forsøk på å heles selv, også begynte å gjøre godt for andre.

05

Å bygge opp livet mitt igjen, bit for bit

Etter hvert som jeg forandret meg på innsiden, begynte disse endringene også å vise seg i livet rundt meg. Det skjedde ikke fra den ene dagen til den andre, men gjennom små beslutninger som gradvis endret alt.

Jeg begynte med det nærmeste: Jeg fikk mer orden på kostholdet mitt, begynte å trene og reduserte støyen og distraksjonene i hverdagen. Samtidig åpnet jeg meg for nye erfaringer som tidligere ikke hadde vært en del av livet mitt: Jeg begynte å reise alene, tilbringe mer tid i naturen og gå i fjellet. Jeg lærte å finne rom for stillhet i dager som tidligere alltid hadde vært fulle av støy.

Etter hvert som prosessen min ble dypere, våget jeg å ta større steg. Jeg sluttet i en jobb som ikke lenger ga mening for meg, flyttet fra Buenos Aires og dro tilbake til Bahía Blanca en periode, hvor jeg begynte å tenke på hva som skulle komme videre.

Midt i alle disse endringene begynte det som hadde startet som noe personlig, å få en annen betydning. Uten at jeg egentlig hadde planlagt det, begynte jeg å tilby lesninger i Akasha-registrene.

Jeg fikk mer selvtillit, utviklet praksisen min og fordypet måten jeg jobbet på. Etter hvert kom også andre verktøy inn i bildet: først Reiki, deretter Tarot. Hver av dem kom på riktig tidspunkt og ble integrert på en naturlig måte, slik at jeg kunne støtte andre mennesker på flere måter i prosessene deres.

Og kommunikasjonen – som egentlig aldri hadde forsvunnet – fant en ny plass. Jeg startet en blogg og begynte å skrive om temaene som betydde noe for meg: spiritualitet, personlige prosesser, søken og erfaringer. Gjennom dette arbeidet fikk jeg muligheten til å publisere på plattformer med fokus på spiritualitet, bevissthet og personlig utvikling.

Slik endte flere ting som alltid hadde vært viktige for meg, med å møtes, uten at jeg hadde hatt noen helt klar plan: kommunikasjon, skriving og spiritualitet.

I dag består arbeidet mitt hovedsakelig av to deler. På den ene siden er det øktene: møtet med hver enkelt person og støtten gjennom prosessen deres. På den andre siden er det innholdet: å skape og dele det jeg lærer, for dem som ønsker å utforske disse temaene.

06

Reisen: lengselen etter å leve i bevegelse

Parallelt med hele denne prosessen var det noe annet jeg hadde tenkt på lenge: ønsket om å reise, oppleve nye steder og utforske verden. Ikke som en enkelt reise eller en ferie, men som en livsstil.

Etter flere reiser med en fastsatt returdato bestemte jeg meg i august 2024 for å prøve noe annet: Jeg dro ut på reise uten å vite nøyaktig når jeg skulle komme tilbake.

Siden den gang har jeg reist gjennom ulike land, kulturer og måter å leve på. I dag, to år senere, er jeg fortsatt på reisefot, jobber mens jeg reiser og lar veien være med på å forme det som kommer videre.